Proptech – teknologi som gjør bygg smartere – er i ferd med å forvandle eiendom fra trygg, treg næring til Norges neste eksporteventyr.
Eiendom har tradisjonelt vært en trygg, treg bransje. Det er for eksempel sagt av – og om – Donald Trump at hvis du eide eiendom, måtte du være en idiot for ikke å bli rik. Innovasjon var unødvendig. Men på få år er eiendom blitt en av de mest spennende teknologiarenaene. Navnet på denne bølgen er proptech – eiendomsteknologi som gjør den bygde verden smartere.
Proptech handler grunnleggende om å bruke data og programvare til å planlegge, bygge, omsette og drifte eiendom bedre. Norske selskaper har vist at dette kan være storindustri: Spacemaker, Kiona og Consigli er eksempelvis solgt til store internasjonale aktører for milliardsummer de siste årene, og brukes nå i prosjekter verden rundt. Der man tidligere satt med excel-ark og magefølelse, testes nå tusenvis av løsninger digitalt før man bygger – og byggene styres løpende ut fra faktisk bruk, ikke gjetning.
Daniel G. Butenschøn
CEO Proptech Norway
Norsk proptech
Norsk proptech har noen fortrinn: en digital befolkning som tar i bruk nye løsninger raskt, tilgang på åpne offentlige data og ikke minst en eiendomsbransje som er uvanlig villig til å teste nytt, og som samarbeider gjennom nettverk som Proptech Norway, Nordic Edge og Building Innovation. Gårdeiere, teknologer og investorer utvikler og deler nye forretningsmodeller og løsninger sammen – senest da Oslo Proptech Summit i oktober trakk 1000 deltakere til bransjens nye innovasjonshub Construction City.
Resultatene merkes i hverdagen. Energiløsninger gjør at bygg bruker mindre strøm og er mer komfortable – noe som kutter kostnader og styrker klimaregnskapet (og gir tilgang på grønne lån). Digitale forvaltningssystemer gir oversikt over leiekontrakter, vedlikehold og avvik, og sørger for at færre kvadratmeter står tomme. Tjenesteplattformer gjør det enklere for leietakere å booke møterom, melde feil, få adgang til bygget og bestille tjenester. Eiendomforvaltning blir mer effektivt, det utvikles nye verdistrømmer og leietakere er mer fornøyde.
Innovasjon i eliteklassen
Der eiendom for få år siden skåret lavt på globale innovasjonsindekser, har bransjen med kunstig intelligens tatt steget opp i eliteklassen. Algoritmer finner de beste løsningene for tomteutnyttelse, beregner klimafotavtrykk og gjør vedlikehold prediktivt. Når datasentre nå kan bli et nytt norsk industrieventyr, er det med egen teknologi for energioptimalisering, utnyttelse av overskuddsvarme, balansering av strømnettet – og et tilhørende kompetansemiljø i ryggen.
De siste årene har vært krevende – for eiendomsbransjen og teknologibedriftene som tjener den. Et krevende finansmarked, nye måter å jobbe og bo på, og strengere klimakrav har gitt et nødvendig mellomspill med konsolideringer og omstruktureringer. I dag er norsk proptech mer disiplinert, bedre kapitalisert og tydeligere posisjonert for internasjonal vekst. For Norge åpner dette et nytt eksportbein: programvare og tjenester som hjelper verden med å bruke bygninger og byer smartere.
Et betydelig forsprang
For 25 år siden sa David Attenborough at «teknologi fikk planeten opp i dette rotet, og teknologi skal få oss ut av det. Løsningene vi trenger eksisterer allerede, men må nå bare bli lønnsomme.» Det er dette som er i ferd med å skje, drevet av over gjennomsnittlig innovative norske eiendomsaktører – som startet det norske proptecheventyret mens venturekapitalistene fortsatt speidet mot Nordsjøen. Nå flyttes blikket gradvis innover, mot byene og byggene våre. De som kobler på teknologi, får mer lønnsomme bygg, mer attraktive arbeidsplasser – og et betydelig forsprang i en bransje som endelig har begynt å endre seg.
