… fordi det skal automatiseres hvis det er mulig!
Jeg automatiserer, derfor er jeg. Det begynner å bli vanligere med
styring av lys og varme. Hue og Trådfri er i ferd med å gjøre smarte
lyspærer dagligdagse. Det er bra: Jo flere som har dem, jo større blir
den generelle interessen for hjemmeautomasjon. Styring av musikk (blant
annet Sonos) og tv (som Harmony eller Chromecast) er normalt.
Robotstøvsugeren har nordmenn fått øynene opp for. Google Home finner
stadig vei inn i flere norske hjem.
Den store hemmeligheten
for å få et smart hjem er imidlertid ingen hemmelighet. Det handler kun
om kommunikasjon. En gang i fremtiden vil forhåpentligvis alt utstyr
automatisk snakke sammen, men til det er mulig (og det er nok lenge til)
så må man ha en «hjerne». Vår «hjerne» er basert på HomeSeer. Det er et
kraftig program som lar deg gjøre «hva som helst». Det finnes
selvfølgelig også andre programmer eller hub-er. For eksempel Home
Assistant, Homey, SmartThings og FutureHome.
Her i huset er det mest Z-wave for lys og varme. Fibaro Dimmer 2 styrer taklamper og HeatIt-termostat styrer gulvvarme. I tillegg kommer AV-utstyr og andre litt mer spesialtilpassede systemer.
Grunnleggende automasjon
Lyset hos oss kan styres av lysnivå, av klokkeslett eller hjemme/borte-status. Og atter andre styres av flere faktorer, som om noen sitter i kontorstolen.
Vi bruker varmepumpe, panelovner og varmekabler. Tidligere ble dette primært styrt med tiden på døgnet, men nå også etter strømpris. AMS-målerne har nå blitt innført i Norge, men det er kun de med smarthus som i praksis kan dra nytte av det. Her leses strømforbruk fortløpende og strømpriser blir oppdatert via Tibber, og huset kan dermed styre med hensyn til strømpriser også.
Litt mer avansert automasjon
Til dørlåser bruker vi IDlock 150. Da har smarthuset full kontroll på låsene, og jeg kan sette opp regler for å legge til eller fjerne koder etter behov.
Solskjermingen har Somfy-motorer, og Rollertrol-motorer styrer lameller og rullegardiner. (Tips: Ikea har nettopp lansert Fyrtur og Kadrilj). Har man kontroll på lyset på soverommet kan man sette opp en solskinnsvekkeklokke. Hos oss dimmer rødt lys opp til 100 prosent, så til gult, og til slutt hvitt over 30 minutter. Behagelig!
I løpet av natten går lydnivået på tv-en ned, og dekoderen blir satt til NRK Super. Dermed er det klart hvis barn skulle ønske seg å starte dagen litt tidligere.
Særere regler
Det er imidlertid enda mer man kan gjøre:
- Fitbit leser de voksnes søvndata og kan fortelle oss når vi bør legge oss hvis vi sov litt for lite natten før.
- Kjøkkenvifta styres av strømforbruket til koketoppen.
- Robotstøvsugeren i første etasje styres av huset. Den støvsuger klokken 02:00, unntatt hvis vi har besøk.
- Huset laster ned nyheter fra nettaviser. Vises på skjermer, sammen med kalender, utendørskamera og værmelding.
- Pakkesporing fra Bring og PostNord. Huset varsler raskere enn de respektive tjenestene gjør.
- EnTur.org-integrasjon gjør at huset kan varsle meg om å gå for å ikke miste bussen.
- Tømmekalender er integrert, huset gir beskjed kvelden før tømming.
- Huset sender en oppsummering av værstasjonen til Facebook klokken 23:59.
Muligens sprø automasjon
Man kan selvfølgelig dra det enda lenger. En dråpeføler gir beskjed ved første regndråpe. Det er greit å unngå vann på parketten ved lufting. Ei av døtrene mine stod opp tidlig. Hvis hun lagde lyd etter klokken 06:00 skulle kaffetrakteren lage to kopper kaffe. Stod hun opp før klokken 06:00, lagde kaffetrakteren fem kopper kaffe. Senga har et smart varmeteppe. Huset forvarmer senga til et behagelig nivå, basert på temperatur ute og inne. Jeg testet en regel om «pizza-onsdag». Hvis jeg bekreftet meldingen som ble sendt til telefonen, ble stekeovnen satt til forvarming slik at den var klar da vi kom hjem.
Galskap?
Når man leser en slik beskrivelse, innser også jeg at det kan høres sprøtt ut å bo i dette. Blir man ikke gal av dette?
Men blir man egentlig lei av at klærne blir rene hvis man legger dem i vaskemaskinen? Savner du å vaske opp? Svaret på det er sannsynligvis «nei». Forståelig nok: Det er behagelig! Et godt oppsatt smarthus oppleves egentlig ikke. Det blir naturlig, akkurat som man ikke lenger er overrasket over at klærne fra vaskemaskin er rene.
Å føle at man kjemper mot et smarthus er derimot ikke gøy. Et godt tips for et fungerende smart hjem er å gi seg selv muligheten til å slå av deler av automatikken.
Men hva med AI da, vil ikke det kunne hjelpe?
Jeg gleder meg til AI blir vanlig i smarthus. Regelbygging er en mulig bøyg for noen, selv om det kan være ganske lett. Jeg tror imidlertid at grunnen til at Google, Apple og Amazon holder seg unna slik AI-basert smarthus er enkel: Det er foreløpig for mange variabler. Selv om vi mennesker er vanedyr, har vi alle forskjellige vaner.
Vanlig automasjon er enkelt. Unntakene er vanskelige. Hvordan skal en AI forstå at morgenrutinen ikke gjelder fordi det er planleggingsdag på skolen?
App-styring er ikke det samme som smart styring
Vi er i «The Age of the Apps». Alle prøver å overbevise oss at siden de har en app, så er det automatisk kult og praktisk. Og det er litt kult! Men antallet apper vi må ha blir til slutt ganske mange. Det er upraktisk å bruke en app til å skru av lyset, en annen for termostat, en tredje app for å slippe katta ut, og så videre.
Jeg samler, så godt det lar seg gjøre, all automatisering ett sted. Vi har flere ulike systemer hjemme, men alle er samlet i smarthushjernen, HomeSeer. Vil du selge meg et smart produkt, så sørg for at huset mitt kan snakke med det. Ellers går jeg til konkurrenten. Minimum IFTTT, helst vil jeg ha et «API».
Oppsummering
Hjemmeautomasjon gjør tilværelsen enklere. Det er ikke snakk om latskap, men mer forenkling. Det finnes enkle og avanserte, billige og dyre smarthus. Har man en viss idé om hva man vil ha, bør det være et system som klarer å dekke de behovene. Har du spørsmål, så er du hjertelig velkommen til hjemmeautomasjon.no! Der er det mange hyggelige, hjelpsomme og kunnskapsrike folk.
Av Magnus Ognedal